
Denne boken startet som en liten idè, som så mye annet gjør.
Man kan vel si at inspirasjonen var ønsket om å dele det magiske i tilværelsen, å skape en stemning av mystikk og mørketid. Det er vanskelig å si hva som var den egentlige triggeren, men tanker om urettferdig behandling, stigma og gapestokker i moderne tid er nok litt av bakgrunnen til den underliggende historien. Kan man lære av fortiden for å unngå urett i fremtiden?
«Speilet lyser veien» er et ønske om å dele undring og fryd over noen av livets mysterier, men også å sette spørsmåltegn ved gammel urett. Hva kan man gjøre for at historien ikke gjentar seg?
Inspirasjon finnes overalt for meg: i store, historiske hendelse, i mennesket som strekker seg litt lenger, i fotografen som skaper magi med kameraet og ikke minst i medmennesket. Alle de små gestene man nesten ikke ser, men som betyr så uendelig mye. Hvor var vi uten medmennesket? Inspirasjonen griper tak og løfter opp, så hold godt fast og flyt med!
Med ønske om inspirasjon, og mot til å sette ut i livet,
Hanne


